jeg ville rase
men alle var så snille mot meg
de sa demokrati
og sendte dem ut av landet
vi er en nasjon vi med
åpenhet for alle
mer demokrati
det kunne komme flere
det kunne komme mange
jeg ville vi ville rase
etter det han gjorde mot alle
ville ha mer demokrati
vårt lille land
med plass til alle
er’e en stolt nasjon, vi med
de vi sender ut av landet
står støtt mens fjellene faller
en nikkende nasjon vi mens
vi minnes tomme stoler langs vannet
er en fremtids nasjon, vi med
barna sendt ut av landet
et lite land
hvert eneste ett
ville rase men landet har
sin egen logikk så snill
samler og navngir massen mens
individet må gå
med vårt manglende ansikt
Gedicht van Anne Bøe, gepubliceerd met toestemming van de dichter.
dank @nicoswa voor hulp met het inspring-probleem.
Dit gedicht spreekt me erg aan. Ik ga me wagen aan een herdichting.