Så skal de vasse barfots gjennom en elv for å komme nærmere isbjørnen. Vannet er bare ‘unbelieieieblable’ kaldt, forsikrer programlederen Steve Leonard.
Og jeg som hadde lyst til å bade på Svalbard.
‘Incredible journeys (Fantastiske reiser)’ heter dokumentærserien. Veterinæren Steve Leonard tar oss med ‘i isbjørnens spor’. Teamet følger den radiomerkete Aurora og sin unge når hun vandrer hundrevis av mil langs Svalbardkysten. Isbjørnen er jo et uhyre stort og sterkt og flink dyr. Og Arktis er jo både ekstremt kald, utilgjengelig og vakker. Må vi overbevises om det?
Leonard synes det. Derfor bruker han gjerne en superlativ eller to, eller hundre. Det er nesten som om han vil selge en fancy kjøkkenmaskin. Fra starten, da han beskriver den ‘incredible’ kalde arktiske vinteren, til slutten, da isbjørnen viser seg å være ‘a wonderful mother’, er det lite som ikke er ‘amazing’ (7 ganger), incredible (4), unbelievable (3), fantastic (2), extreme(ly) (2), absolutely (2), enorm (2), extraordinary, huge, astonishing, og så videre. En kalvende isbre, distansen bjørnen klarer å gjennomføre, mengden på alkefugler, den arktiske skjønnhet, vi skal ikke glemme å være forbauset. Det tar Leonard seg av. Det engelske språket har mange ord for det som er utenom det vanlige, og han bruker nesten alle- og jeg har bare telt i de siste 35 minutter.
Egentlig skjønner jeg ikke helt hvorfor han er med. Kunne ikke en av forskerne fortelle mange flere detaljer om isbjørnens liv? For de blir nesten borte i superlativenes vold.
Og vi har behov for litt opplæring om isbjørnen. Resultater av en fersk undersøkelse viser at 14% av Oslofolk tror at det bor isbjørner her i Nord-Norge. Er ikke det ‘unbelieieievable’?
