Oversettelse: Karin Swart-Donders.

Alle vil ha wifi, også på skolen. Barneskolen Meander i Nijmegen derimot gjør et annet valg. Et bevisst valg. For det er nå engang sånn at stråling fører med seg risiko.
Hvordan er det å bevege seg mot strømmen som skole? Hvordan går de fram konkret? Og hvordan ser wifi-fri undervisning ut?
Dolly Bootsma, undervisningsforsker og en av initiativtakerne bak “Stråling i undervisning” i samtale med lærer Jean Pierre van Groeningen.

Her ligger det opprinnelige video-intervjuet på nederlandsk.
https://www.jrseco.com/nl/wifivrij-onderwijs-een-bewuste-keuze

Her ligger den nederlandske teksten: https://stralinginonderwijs.wordpress.com/2018/05/15/praktijkvoorbeeld-meander-nijmegen/

Hva var den konkrete foranledningen til å gjøre noe med stråling på skolen, særlig wifi?

Jeg var selv jeg ganske tidlig klar over at stråling forårsaker mer enn vi til vanlig er bevisst over. Selv om jeg ikke er elektrosensitiv selv. Ikke uten grunn kaller jeg stråling for “framtidens asbest”, at vi om ti-femten år vil tenke: hvorfor skjønte vi det ikke før, hvorfor tok vi ikke forhåndsregler før.
Heldigvis mener også rektor at dette er et viktig tema. Ikke for alle ansatte er det et tema. Det er lettvint å kunne bruke tabletten eller bærbaren. På grunn av at vi holdt på med ombygging, var det for oss egentlig logisk at den nye skolebygningen ble realisert uten wifi.

Hvordan og med hvem har dere drøftet det i skolen?

Vi har ikke drøftet det inngående. Vi sa: vi flytter inn i den nye bygninga uten wifi. Og egentlig var det mange kolleger som sa: ok, det er greit. Vi har aldri fått motstand, at de virkelig ikke ville dette. Det gjorde det selvsagt lettere for oss.

Hvordan er situasjonen på skolen når det gjelder undervisning og datamaskiner?

Vi gjør lite bruk av datamaskiner. Særlig for barn som har kommet i bakleksa, dysleksi eller dyskalkuli. De får bruke spesielle øvings- eller undervisningsprogram. Men ellers egentlig ikke. Vi har ikke et datarom. I den sjette klassen står det to datamaskiner tilgjengelige for å søke informasjon. Ellers er det noen lærere som bruker bærbaren sin, og på kontorene står det datamaskiner.

Dere bruker datamaskiner lite. Hvilket undervisningssyn ligger under det?

Det er kanskje gammeldags, men vi tror at man i Steinerundervisningen kan klare seg bra uten bruk av datamaskiner. Her er det meningsforskjeller innenfor skolen. Det finnes også kolleger som mener at vi må kunne bruke dem mer. At man må forberede elevene, slik at de kan takle dataproblemstillinger. Men samtidig tenker vi at barn lærer nok av dette i praksis nå til dags. Det er for nå, i barneskoleundervisninga, i vårt fagtilbud, ikke et tema som vi synes er veldig viktig å gjøre noe med. Det er rett og slett lite etterspørsel etter det på vår skole. Heller ikke fra foreldre. Jeg har aldri hørt en forelder si: Når skal dere gjøre noe med dette? Egentlig merker jeg at de foreldre vi snakker med synes det er fint at skolen har gjort et bevisst valg.

Dere bruker heller ikke tableter som et bevisst valg?

Stemmer det, det er et bevisst valg at vi ikke bruker tableter. Jeg vet ikke hva som skulle være merverdien. De har sikkert morsomme utfordringer. Jeg skulle veldig gjerne hatt en stort tv-skjerm i min klasse 5-6. Det finnes mange interessante småfilmer som man kan bruke for å støtte undervisningen. Men ok, det er inherent til at vi velger å ikke ha datamaskiner, at vi heller ikke har store tv-skjermer. Og vi bruker ihvertfall ikke digitavler. Vi elsker det kreative i faget. Gjennom kreativitet bringe barn til undring og røring er noe annet enn bare la dem konsumere.

I det forrige skolebygget var det heller ingen wifi?

Jo, i begge bygningene hadde wi wifi. Det var lett når vi hadde møte. Folk åpnet bærbaren, alle logget seg på i full fart, du hadde protokollene tilgjengelig, og du kunne sjekke arkivet. Dette er noe vi savner litt av og til. Wifien var altså ikke slått av, for vi gikk med strømmen som egentlig alle skoler. Det var ikke mer enn normalt at man hadde wifi. Noen spurte også, “Kan ikke vi logge oss på i full fart?” Og etterhvert med årene ble vi mer bevisste. “Trenger vi virkelig dette?” lurte vi på. På den måten fant vi ut at vi ihvertfall ikke skulle ha wifi i nybygget.

Hvordan liker dere det at wifien er borte?

Jeg i hvert fall synes det er deilig. Ellers merker jeg ingen forskjell i min måte å undervise på. Så det går flott.

Har det vært kommentarer fra foreldre, barn eller kolleger?

Det er egentlig fortsatt såpass nytt at vi holder til i dette bygget. Men nylig skrev jeg en artikkel i skoleavisa “De Branding”. Derfor begynner alle å bli mer bevisst over dette. Folk jeg snakker med synes det er interessant at Meander gjør dette valget.

Hva for kommentarer fikk du på artikkelen?

Folk er forundra, “gjør vi det sånn på skolen, er vi såpass opptatt av dette?”

Har foreldrerådet (FAU) og de ansattes utvalg (litt tilsvarende AMU, red.) vært involvert i prosessen?

Nei, det var mer en beskjed, “vi gjør det sånn i nybygget”, og slikt har vi fortsatt. De ansattes utvalg har blitt informert. Og FAU har vi ikke på skolen.

Har det vært motstand på noe tidspunkt?

Jeg har ikke hørt noe om motstand i det hele tatt. Kanskje vil det komme motstand. Det som er interessant: etter et foredrag om temaet for Stichting Pallas (forener 17 Steiners-barneskoler i Midt- og Sør-Nederland, red.) kommer andre skoler til meg, “Interessant, vi skal se om vi kan ta hensyn til dette når vi bygger nytt.”

Datamaskinene dere har er kabla, så det er mulig å koble til datamaskiner overalt?

Jada, vi har gjort et bevisst valg at ethvert klasserom skal ha minst to kontaktpunkter.  Og avhengig av hvor stort klasserommet er og hva som skjer der, er det også klasserom som har fire kontaktpunkter.

Hvilke råd vil du gi til skoler som baler med denne tematikken?

Du må være klar over hvilke valg du tar, og hvorfor. Selvfølgelig er det bra hvis det går som hos oss, men jeg skjønner godt at du må være godt informert hvis alle skal bære valget. Informasjon er viktig. Heldigvis er det tilgjengelig mye informasjon nå til dags. Du må bare lete litt. Hvis du stoler på forskningsresultater fra de etablerte institusjonene, da kommer du ikke så langt. Der presenteres det sånn at det ikke er så stor forskjell å ha wifi på skolen eller ikke. Men ser du litt lenger, da finnes det også undersøkelser som viser at, jo visst har det effekt på det. Det finnes i dag også byråer som har spesialisert seg i dette. La deg informere godt av de folka. Du trenger ikke å finne opp hjulet på nytt.

Kan du gi noen eksempler? Hva var det som overbeviste deg til å gjøre det på denne måten?

Jeg vil bare vise til artikler som viser for mye forstyrrende elektrosmog virker på kroppens husholdning. Vi består av veldig mye vann, og forskning viser at vann forstyrres av elektromagnetisk stråling. Bare av den grunn mener jeg det er logisk at det også må ha en effekt i kroppen. Men vanlig forskning måler bare oppvarming i en kuleformet gjenstand, og hvis det ikke skjer oppvarming skal vi bare anta at det hele er greit. Vi har gått rundt i dette bygget uten wifi, og da viser det seg at vi fortsatt har mange steder som utsettes for stråling fra naboene.

Stråling fra naboene? Hvordan håndterer dere det?

 Ja, rett i nærheten står det et stort kirketårn med en stor 4G-sendmast. Flott innarbeidet, fint i samme brunfargen som mursteinene. Når du går på gata, merker du ingenting, men når du går gjennom bygget med en strålingsmeter, da viser det seg at noen klasserom likevel har store mengder med stråling. Kortvarig eksponering gjør ikke så mye, hvis du går i kirken hver søndag så gjør det ikke så mye. Men hvis unge i skal sitte i dette strålingsfeltet i flere timer hver dag – tja, det er nesten ille at vi lar det skje.

Hvordan går det med elevene? Merker dere forskjeller?

I gamlebygget har vi ikke undersøkt hvordan barn reagerer og hvor de eventuelt blir hemma i utviklinga. Så bevisst har vi ikke gått fram. Vi har nå vært her i et halvt år, og jeg tør virkelig ikke si om barna har blitt så mye snillere, eller har bedre helse og ikke faller fra. Nei, og vi har nettopp hatt et kraftig influensautbrudd. Det er aldri rubrisert, så det kan ikke sammenlignes – det hadde vært morsomt.

Til slutt: erfarer dere vansker på grunn av at mange undervisningsmetoder blir digitale?

Vi er særdeles flinke til å undervise, og vi har gode resultater. Også i år etter utstrømmen til ungdomsskolen ligger vi over landsgjennomsnitt. Nå gjenstår det for oss å vise det samme med sluttprøven. Utstrømmen vår har et særdeles høyt nivå. Og egentlig har ingen behov for å bruke digitale metoder.