Homeland i Tare

Hva betyr “hjemme”?
Trenger vi å føle oss hjemme for å overleve?
Er et hjem noe i oss eller utenfor oss?
Er begrepet “hjemme” en sosial konstruksjon, og i så fall – hvilken funksjon har det?
Har  “hjemme” en form – objekt, melodi, lyd, sted, lukt?

Gode spørsmål, som vi innvandrere stiller oss selv. Og som andre stiller oss.
“Skal dåkker reise hjem i ferien?” , spør naboene, og hver gang må jeg tenke noen sekunder før jeg skjønner: ååh ja, de mener om vi skal besøke Nederland.

Ti år i Nord-Norge, og rotløs, men jeg var kanskje like rotløs i Nederland?

Sju kunstnere fra Nederland, Belgia, Tyskland og Norge jobber sammen med temaet HJEM- HOMELAND- HEIMAT i kunstsenteret Tare i Steigen. De presenterer resultatene fra dette fire ukers samarbeid fra 8. til 10. juli.

Er begrepet “homeland” litt avleggs? Det sier kunstnerne i en pressemelding.  “The somewhat old-fashioned term “homeland” these days gets a totally new significance. Life today often calls for a large flexibility and a geographic, social, mental, and physical mobility due to economic and political reasons. The change of residence that concerns refugees, migrant workers or others, similar to a nomadic lifestyle, leaves no time for social ties on site.”

Dette høres litt svulstig ut for meg. En av kunstnerne, nederlandske Peter Bremer, er heldigvis mer konkret. I de fire ukene i Norge har kunstnerne hatt samaler med en gruppe nordmenn. “Det virker som om nordmenn er tilknyttet forfedrenes land, eller rettere sagt: huset eller landet der deres besteforeldre og foreldre bodde. Det virker som om vi nederlendere ikke har en like fast tilknytting. Vi svermer ut og mister ofte også familiefølelsen. Til forskjell med flyktninger, som det også i Nederland finnes mange av, flytter vi av egen fri vilje.”

Den nederlandske kunstneren Peter Bremer maler i Steigen. Bilde: Peter Bremer.

Den nederlandske kunstneren Peter Bremer maler i Steigen

Bremers observasjoner er sikkert riktige i store deler av Norge. Men her i det militære dølalandet er det mange som ikke har en fast tilknytning. Hvert år mister jeg kolleger og venner, som flytter sørover, ofte med “på flyttelasset” til en militær partner.

Her er Peter Bremers hjemmeside