Vi fikk et eksklusivt intervju med den berømte journalisten, rett etter at hun mottok den prestisjetunge prisen.
Ydmyk som hun er, retter hun en stor takk til alle tålmodige deskmedarbeidere som har rettet de mange skrivefeilene i tekstene hennes.
Det var av og til misforståelser, skulle bare mangle. Latteren sitter løst når hun nevner eksempler.
Da hun for et nederlandsk nettsted skrev om nederlendere i Svalbardvinteren, presiserte en deskmedarbeider at Spitsbergen, jo det var en liten bygd i Nord-Norge. Og i et avisintervju med lederen av en gruppe svenske reindriftssamer, som rigtignok ytet tappert motstand mot hytteeierne, minket den juridiske enhet ‘sameby’ plutselig til en koselig ‘samebygd’.
– Fort gjort. Jeg ser med humor på det.
Men da blir hun alvorlig.
– Jeg venner meg aldri til at det blir forandret på innholdet i tekstene mine. Når desken sier at ‘konflikten eskalerer’, når det for tiden ikke er sant. Vi reportere får øfte høre at vi ‘spriter opp’ konflikter. Men det er deskmedarbeidere som må ta en del av ansvaret for det.
Avslutter hun, før hun får gratulasjoner av Kongeparet.
Holder ikke lenger kjeft